Sommer 2025: Butikken, kafeen og museet er åpen hver lørdag fra 12 – 13. Kafeen selger kaffe, vafler og som oftest kaker også. I år var siste dag med åpen kafe lørdag 9. august. Vel møtt i 2026!
Vorterøya har etter hvert fått eget bygdemuseum. Det er jobbet fram over tid av lokale ildsjeler med ideer og pågangsmot. Museet består av 3 deler: Et kjøkken fra 50-tallet, et fiskebruk fra omtrent samme tid og en gammel Nordlandsbåt – en såkalt «kjeks» – rigget med seil og med gamle fiskeredskaper. En gammel båtmotor finnes også og den fungerer faktisk.
Butikken er forsåvidt også en del av museet. Den er innredet som en gammeldags landhandel og har utstilling av varer fra den gang den var fulltids butikk. I tillegg kan man kjøpe det aller nødvendigste der som mel, farin, kaffe, dopapir, grillkull, iskrem og mye annet.
Hele anlegget på Vorterøy kai er blitt veldig fint og trivelig. Den nye ekspedisjonskaia med godsskur og venterom, sommerbutikken, kafe «Kaikanten» og nå også museum.
Kafe KaikantenDet fine skiltet er laget til museet av Lill Hege Konst.Kjøkken.Kjøkken. For de som har levd ei stund er her mye å kjenne igjen.Fiskebruk.Gammel båt ferdig rigget.Garn og andre redskap henger på veggen.
I to perioder, vinter og sommer 2017, har programmet «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu» vært på Vorterøya og gjort opptak. Nå er resultatet klart. 5. november 2017 kl. 20.55 skal det sendes på NRK 1.
Lenke til programmets nettside (Sesong 16 program 2): Vorterøy
Dette blir spennende – ikke minst for hovedpersonene: Ingebjørg og Jan Ole.
Vorterøya – eller 9196 Vorterøyskagen som poststedet i sin tid het – er ei flat lita øy i Skjervøy kommune. Den ligger mellom høye fjell: Kågen, Arnøya og Lyngsalpene. Høyeste punkt på Vorterøya heter Varden og er 236 m.o.h. i følge Statens Kartverk. Den er ca. 6 km lang og ca. 2,6 km bred på det meste. En veistubbe på vel 2 km går fra kaia og nesten til fyret på nordenden av øya. Den er ikke brøytet og bare kjørbar om sommeren. Om vinteren er snøskuteren god å ha. Nesten all bebyggelsen er på østsiden av øya. På vestsiden – ut mot Lyngenfjorden – er det for tiden kun ett hus og ei hytte. Hele øya er privateid med utmark som tilhører de forskjellige eiendommene. Et reineierlag har en liten reinflokk gående og for få år siden kom det også elg til øya. Ellers er det ingen større dyr der, men til gjengjeld et rikt fugleliv. Bær er det også som oftest rikelig av.
Det bor for tiden (2024) 5 mennesker fast på øya året rundt. I tillegg er det noen som bare er borte fra øya fra midt i november og ut januar. De bor på Skjervøy. Fra februar og utover øker helgetrafikken fra Skjervøy og Tromsø jevnt og trutt og i sommerhalvåret er den på topp. De seinere år har det vært mye hyttebygging på Vorterøya. Alle gamle hus er pusset opp og tatt vare på.
Øya har et godt sosialt miljø med samhold mellom folk og en utrolig dugnadsånd. Den gamle skolebrakka – som er ei verneverdig tyskerbrakke – er det nedlagt utallige arbeidstimer i for å kunne brukes som bygdehus og samlingssted. Det har vært gjort dugnad på den gamle kaia og til og med på veistubben er det gjort dugnad. Nå er veien blitt reparert for få år siden og ny kai blir innviet i 2011, så da kan vi bruke kreftene på andre ting.
Butikk og kafe.
I lokalene til den for lengst nedlagte landhandelen har bygdelaget de seinere årene drevet sommerbutikk på dugnad. Det er svært populært, ikke minst som møtested for folk. I mange år kom Ingebjørg Gamst med nystekte vafler og kaffe som hun solgte til inntekt for bygdelaget. De siste årene har dette gått på rundgang blandt de som er på øya. Folk har god tid, slår av en prat og koser seg med vafler til fatet er tomt.
I 2011 åpnet kafèen «Kaikanten«. Den er åpen på lørdager kl. 12 til 13 ca. fra St. Hans og til midten av august. Den er blitt et svært populært og sosialt treffsted. Her møtes fastboende og feriefolk, kanskje noen man ikke har sett på lenge. Man slår av en prat og blir oppdatert. Det kommer også folk med båt fra naboøyene for å kose seg ute på kaia eller inne hvis været ikke spiller helt på lag. Ingunn Gamst administrerer kafeen og sørger for at alt går «som smurt».
Velkommen til Vorterøya Og slik så det ut 13. juni 2011. Det er hurtigbåtens første anløp ved den splitter nye kaia. Gammel kai står for fall. Det ene kaiskuret er revet. I bakgrunnen ny kai og nytt kaiskur. Slik så det ut 22. mai 2011 Vorterøy kai og det nedlagte fiskebruket. Slik så det ut t.o.m. 11. juni 2011 Vorterøya – utsikt utover bygda mot nord. I forgrunnen bygdehuset (rødt) og bak det (gammel)kaia. I bakgrunnen Arnøyhamn. Bygdeveien før den ble reparert … Nykaia med godsskur under bygging i april 2011
Vorterøya ligger i utløpet av Lyngenfjorden og Lyngen har til alle tider vært et sikkert «matfat». Også rundt selve øya er det gode fiskeplasser hvor man kan få tak i en god fiskemiddag og kanskje litt til fryseboksen også.
I gamle dager – dvs. da jeg vokste opp – drev folk med fiske og et lite gårdsbruk. Ei tid var fiskebruket også i drift og ga arbeidsplasser til folk. Nå for tiden drives det fortsatt litt fiske fra øya. I tillegg har Lerøy lakseoppdrett ved Vorterøya og ved Kågen.
Bortsett fra det må man vel si at det er pensjonister og hyttefolk som dominerer. Hyttebygging har skutt fart de seinere årene. I tillegg er de gamle husene fra gjenreisningstida like etter krigen pusset opp alle som ett og tatt i bruk av etterkommerne til de som bygde dem opprinnelig. Så flere og flere har vendt tilbake til sin barndoms øy. Det er svært hyggelig. Det er alle de man vokste opp med og gikk på skole med som nå utgjør det sosiale miljøet og det kjennes trygt og fint. Det er som om øya «gjenfødes» med de samme naboene i en yngre utgave! Billedlig talt.
En fast aktivitet hver sommer, er «Vorterøymarsjen». Den har vært arrangert hvert år fra 1986, med unntak av ett koronaår. Den avholdes alltid nest siste helg i juli. Fredagen pleier det å være aktivitetsdag for store og små med forskjellige aktiviteter og fiskekonkurranse. Om kvelden har bygdelaget årsmøte. Dagen etter (lørdag) er det så Vorterøymarsj. Vi har både kort og lang løype slik at flest mulig skal kunne delta. Den korte løypa går fra bygdehuset tvers over øya til Djupdalen. Der samles alle i fjæra og tar en kaffetår og mat. De som skal gå kort løype snur her og vandrer tibake til bygdehuset, mens lang løype går videre rundt sørspissen av øya langs fjæra tilbake til start. Etter målgang kan man kjøpe mat på bygdehuset. Menyen varierer fra år til år, pølser, gryterett eller lapskaus er gjengangere. På kvelden er det marsjfest med utendørs grilling og basar.
Vorterøy 