Vorterøya – eller 9196 Vorterøyskagen som poststedet i sin tid het – er ei flat lita øy i Skjervøy kommune. Den ligger mellom høye fjell: Kågen, Arnøya og Lyngsalpene. Høyeste punkt på Vorterøya heter Varden og er 236 m.o.h. i følge Statens Kartverk. Den er ca. 6 km lang og ca. 2,6 km bred på det meste. En veistubbe på ca. 3 km går fra kaia og nesten til fyret på nordenden av øya. Den er ikke brøytet og bare kjørbar om sommeren. Om vinteren er snøskuteren god å ha. Nesten all bebyggelsen er på østsiden av øya, på vestsiden – ut mot Lyngenfjorden – er det for tiden kun ett hus og ei hytte. Hele øya er privateid med utmark som tilhører de forskjellige eiendommene. Et reineierlag har en liten reinflokk gående og for få år siden kom det også elg til øya. Ellers er det ingen større dyr der, men til gjengjeld et rikt fugleliv. Bær er det også som oftest rikelig av.
Det bor for tiden 7 mennesker fast på øya året rundt. I tillegg er det noen som bare er borte fra øya fra midt i november og ut januar. De bor på Skjervøy. Fra februar og utover øker helgetrafikken fra Skjervøy og Tromsø jevnt og trutt og i sommerhalvåret er den på topp. De seinere år har det vært mye hyttebygging på Vorterøya. Alle gamle hus er pusset opp og tatt vare på.
Øya har et godt sosialt miljø med samhold mellom folk og en utrolig dugnadsånd. Den gamle skolebrakka – som er ei verneverdig tyskerbrakke – er det nedlagt utallige arbeidstimer i for å kunne brukes som bygdehus og samlingssted. Det har vært gjort dugnad på den gamle kaia og til og med på veistubben er det gjort dugnad. Nå er veien blitt reparert for få år siden og ny kai blir innviet i 2011, så da kan vi bruke kreftene på andre ting.
Butikk og kafe.
I lokalene til den for lengst nedlagte landhandelen har bygdelaget de seinere årene drevet sommerbutikk på dugnad. Det er svært populært, ikke minst som møtested for folk. I mange år kom Ingebjørg Gamst med nystekte vafler og kaffe som hun solgte til inntekt for bygdelaget, men nå har hun pensjonert seg fra vaffelsteikingen. De siste årene har dette gått på rundgang blandt de som er på øya. Folk har god tid, slår av en prat og koser seg med vafler til fatet er tomt. I 2011 åpnet også kafèen «Kaikanten». Den er åpen på lørdager kl. 12 til 13 ca. fra St. Hans og ellers litt etter behov. Mange har donert bøker de ikke lenger har bruk for til butikken til utlån til andre interesserte. Det må man vel kunne kalle «bok i butikk».







Hei! Er det muligheter for å leie eller kjøpe eiendom på øya og med det flytte til øya? Mvh. Bjørn Chruicshank, tlf.nr. 900 82217
Hei Bjørn. Hyggelig at du liker vår kjære øy. Det jeg kan si om den saken er at det omtrent aldri er noen hus eller eiendommer til salgs på Vorterøya. Nå har ikke jeg oversikt over alle folk der ute sine planer så jeg anbefaler deg at du tar kontakt med f.eks. styrelederen i bygdelaget, Silje Westjord.
Jeg har nydelige minner fra barndomsferier hos bestefar Johan Aslaksen i Gåsvika. Min mor, Hally Balstad (f.Johansnen) tok min søster Lillian og meg dit hver sommer. Lokalbåten stoppet utenfor gården, og bestefar dukket opp i luka med småbåten.Så var det å hilse på de kjente steinene i støa. Det var sol hver dag, og var i heldig, ble det rømmekolle med blåbær til frokost på trappehella. Vi sprang fritt rundt på denne delen av øya. Ofte var vi i lag med Janne Karin. (Skal tru om hun husker oss?) Vi var ofte på butikken på Vorterøyskagen, før den ble nedlagt. Det ble slutt på besøkene da bestefar kom på gammelhjem i Nordreisa. Siden har vi besøkt øya en gang, da vi mamma var nesten 90 år. Vi ble godt tatt imot av mitt søskenbarn Olav og hans kone Mossa, som hadde pusset opp det lille bestefarshuset. Jeg lengter fortsatt tilbake.
Karin Balstad, Kvaløysletta.
Hei Karin.
Selvfølgelig husker jeg både deg og Lillian! Det var sommerens begivenhet når dere skulle komme til Gåsvika, husker jeg var der stadig og spurte «når kommer Karin og Lillian?» Spennende med nye lekekamerater. Og – ja, det var alltid sol den gang!
Akkurat nå er jeg på Vorterøya i sommerhuset. Vi reiser litt fram og tilbake mellom Tromsø og her. Pensjonister begge to så vi nyter friheten.
Lurer på om vi hadde kjent hverandre igjen om vi passerte hverandre i Storgata 🙂
Mange hilsener
Janne Karin
Så gøy å høre nåkka om min oldefar 🙂 Jeg har huset på Vorterøya etter min bestefar Johannes, Johan sin sønn. Har aldri hørt om dere, så det var gøy. Å det går an å komme på besøk. Hilsen Gunn Heidi
Min bestefar Hjalmar Mikalsen kom fra Vorterøya, flott å se bilder der fra 🙂
Hei. Hyggelig at du synes det. Hjalmar Mikalsen husker jeg ikke, bare navnet. Tror han må ha flyttet fra øya før jeg ble født eller når jeg var veldig lita kanskje.
Vennlig hilsen Janne
Øya vente på dæ 🙂