Vorterøya ligger i utløpet av Lyngenfjorden og Lyngen har til alle tider vært et sikkert «matfat». Også rundt selve øya er det gode fiskeplasser hvor man kan få tak i en god fiskemiddag og kanskje litt til fryseboksen også.

I gamle dager – dvs. da jeg vokste opp – drev folk med fiske og et lite gårdsbruk. Ei tid var fiskebruket også i drift og ga arbeidsplasser til folk. Nå for tiden drives det fortsatt litt fiske fra øya. I tillegg har Lerøy lakseoppdrett ved Vorterøya og ved Kågen.

Bortsett fra det må man vel si at det er pensjonister og hyttefolk som dominerer. Hyttebygging har skutt fart de seinere årene. I tillegg er de gamle husene fra gjenreisningstida like etter krigen pusset opp alle som ett og tatt i bruk av etterkommerne til de som bygde dem opprinnelig. Så flere og flere har vendt tilbake til sin barndoms øy. Det er svært hyggelig. Det er alle de man vokste opp med og gikk på skole med som nå utgjør det sosiale miljøet og det kjennes trygt og fint. Det er som om øya «gjenfødes» med de samme naboene i en yngre utgave! Billedlig talt.

En fast aktivitet hver sommer, er «Vorterøymarsjen». Den har vært arrangert hvert år fra 1986, med unntak av ett koronaår. Den avholdes alltid nest siste helg i juli. Fredagen pleier det å være aktivitetsdag for store og små med forskjellige aktiviteter og fiskekonkurranse. Om kvelden har bygdelaget årsmøte. Dagen etter (lørdag) er det så Vorterøymarsj. Vi har både kort og lang løype slik at flest mulig skal kunne delta. Den korte løypa går fra bygdehuset tvers over øya til Djupdalen. Der samles alle i fjæra og tar en kaffetår og mat. De som skal gå kort løype snur her og vandrer tibake til bygdehuset, mens lang løype går videre rundt sørspissen av øya langs fjæra tilbake til start.  Etter målgang kan man kjøpe mat på bygdehuset. Menyen varierer fra år til år, pølser, gryterett eller lapskaus er gjengangere. På kvelden er det marsjfest med utendørs grilling og basar.